Hjernen er en av de viktigste styringssentralen i kroppen, og den endres som følge av meditasjonspraksis. Dette fører til:
- Forbedret respons i forhold til stress
- Bedre håndtering og sortering av informasjon
- Gir bedre kontakt med følelsene og underbevisstheten
- Hjernebølgeaktiviteten synker og gir en tilstand av mer våkenhet og oppmerksomhet (klar og bevisst)
En annen, og også viktig styringsmekanisme er hormonene. Dette er noen viktige hormoner som blir påvirket og stimulert til å komme i balanse med meditasjon:
GABA – Gamma aminobutyric acid – en av de viktigste hemmende neurotransmitterne på det sentrale nervesystemet – stabiliserer humørsvingninger. Angst, anspenthet, søvnproblemer og epilepsi kan ha en sammenheng med lave GABA verdier.
Edorfiner – den indre smerte linder. Reduserer blodtrykk, sammenheng med å bekjempe kreft.
DHEA – dehydroepiandrosterone – reduseres. Dette hormonet sees i sammenheng med risiko for hjerteattakk, diabetes, osteoporosis, rheumatoid arthritis, obesity og kronisk utmattelsessyndrom. Bra for minne (husk)og depresjon.
Melatonin- er et hormon som blir laget i hjernen av pineal kjertelen av aminosyren tryptophan. Er på sitt høyeste i blodet ved leggetid, og er viktig for god søvn. Det er også oppdaget at det er en kraftig antioksidant. Stress minsker melatonin nivået.
HGH – human growth hormone – meditasjon øker kraftig nivået av HGH, noe som er viktig gjennom oppveksten spesielt men også for å sakke ned aldring. Tar vare på vev og organer gjennom hele livet. I 40 års alderen minsker HGH gradvis noe som forårsaker alders symptomer som: redusert bentetthet – muskelmasse – økt kroppsfett – svakere hjertekontraksjoner – dårligere humør – dårlig motivasjon – dårlige fysisk kapasitet.
HGH – human growth hormone – meditasjon øker kraftig nivået av HGH, noe som er viktig gjennom oppveksten spesielt men også for å sakke ned aldring. Tar vare på vev og organer gjennom hele livet. I 40 års alderen minsker HGH gradvis noe som forårsaker alders symptomer som: redusert bentetthet – muskelmasse – økt kroppsfett – svakere hjertekontraksjoner – dårligere humør – dårlig motivasjon – dårlige fysisk kapasitet.
Serotonin – meditasjon øker serotonin innholdet i hjernen. Serotonin er en hoved transmitter og har en viktig innvirkning på humør og oppførsel. Synkende serotonin er direkte knyttet til: depresjon – fedme – søvn problem – apne – migrene – PMS – fibromyalgia
Kortisol – ønsker lite av dette hormonet og meditasjon reduserer betraktelig dette hormonet. Høye verdier over lengre tid akselerer aldring og utvikling av fedme.
Under finner du noen konkrete studier på effekter. Det finnes et stort antall flere. Vi har ønsket å vise noe av bredden.
Kortisol – ønsker lite av dette hormonet og meditasjon reduserer betraktelig dette hormonet. Høye verdier over lengre tid akselerer aldring og utvikling av fedme.
Under finner du noen konkrete studier på effekter. Det finnes et stort antall flere. Vi har ønsket å vise noe av bredden.
Øker kognitive og sosiale evner hos barn
Forskere fulgte fjerde og femteklasse elever gjennom et program med mindfulness meditasjon. Etter ett semester hadde elvene i programmet 15% høyere matematiske testresultater. Barna gjorde en tre-minutters meditasjon tre ganger om dagen med fokus på pust. De arbeidet også med å praktisere takknemlighet i timene, og å gjøre hyggelige ting for andre.
Barna i programmet viste også mer positiv sosial atferd, og de var mindre aggressiv. Elevene gjorde det bedre enn sine jevnaldrende i kognitiv kontroll, stressnivå, emosjonell kontroll, optimisme, empati, mindfulness og aggresjon.
Barna i programmet viste også mer positiv sosial atferd, og de var mindre aggressiv. Elevene gjorde det bedre enn sine jevnaldrende i kognitiv kontroll, stressnivå, emosjonell kontroll, optimisme, empati, mindfulness og aggresjon.
 |
| Foto: Anne Siri Langelandsvik, Medisinsk Yoga Øst. |
Sakker ned aldringsprosessene
Hjernen endres som følge av systematisk meditasjonspraksis. Forbedring av respons på stress, bedre håndtering og sortering av informasjon og reduksjon av aldringsprosesser er alle resultater fra et stort forskningsmateriale ved blant annet Harvard Medical School.
For et interessant diskusjonsprogram med tre forskere på meditasjon, blant annet John Denninger, en psykiater ved Harvard Medical School, som ledet et fem års studie som tok for seg hvordan meditasjon har effect på gener og hjerneaktivitet hos de som er kronisk stresset.
Sa Ta Na Ma meditasjon bedrer hukommelsen
Denne meditasjonen kalles Kirtan Kriya. Det ble gjort et mindre studie i regi av Alzheimer’s Research and Prevention Foundation in Tucson USA, av Alzheimer pasienter som utførte Sa Ta Na Ma meditasjon 12 minutter daglig i 8 uker.
Dette 8 uker studiet viste positive resultater. Deltakerne viste blant annet positive endringer i humør, engstelsesnivå og blodsirukulasjonen i hjernen. I tillegg viste studiet en vesentlig forbedring i kognitiv ytelse relatert til hukommelse og psykisk mestring, sammenliknet med en annen gruppe som kun hadde gjort avspenningsøvelser.
For beskrivelse av den enkle meditasjonsteknikken og av studiet, les mer her: http://www.foundhealth.com/blog/2013/04/sa-ta-na-ma-to-cure-alzheimers/
Bedre kontakt med følelsene og underbevisstheten
I et studie utført av psykolog Erik Hoffman, konkluderer han med at erfarne praktikere av Kriya yoga, senker hjernebølgeaktiviteten under utøvelsen av denne meditasjonsformen. Dette betyr at hjernen kommer i en tilstand av mer våkenhet og oppmerksomet samtidig med at man fysisk og psykisk kommer i en mer avspent tilstand. I praksis betyr dette at utøveren kommer i større kontakt med den ubevisste delen av hjernen og følelsessenteret.Hjernen svinger på ulike frekvenser avhengig av bevissthet, akkurat som størrelsen på svingningene(amplitude) kan være annerledes.
Det er en direkte sammenheng mellom en persons aktivitet eller grad av oppmerksomhet og hans hjernebølgefrekvens. Under ubevisste tilstander (f.eks. dyp søvn) er det langsomme deltabølger med høye svingninger i EEG. I semi-bevisst tilstand mellom våkenhet og søvn, er theta bølger ofte dominerende, og i løpet av våken, mentalt avslappet tilstand med lukkede øyne, dominerer alfa bølger hos de fleste. Til slutt, de høye beta bølger med liten amplitude vises under bevisst våken aktivitet. EEG-målinger kan avgjøre om en person er bevisst eller ubevisst. Jo lavere EEG frekvensen er, desto mer bevisstløs tilstand.
Flere vitenskapelige studier har vist at theta rytmer i EEG (blandet med alpha) korrelerer med utseendet på tidligere ubevisste følelser, bilder og minner. Hjerneforskere hevder at en person i den høye alpha / theta tilstand er i stand til å konfrontere og integrere ubevisste prosesser.
Disse erfaringene fra moderne forskning støtter de erfaringer man gjennom tusenvis av år har gjort med Kriya Yoga, nemlig at i den meditative tilstand, preget av høy alpha / theta aktivitet, kan føre til en kontakt med ubevisst materiale i en person. Denne studien viser at Kriya Yoga er en ekstremt effektiv teknikk for å øke alfa / theta aktivitet i EEG og med de tilhørende positive effekter dette innebærer.
Les mer her http://www.stillhet.no/Artikler/Alle-numre-av-Bindu/Bindu-28/Kortlaegning-af-hjernens-aktivitet-efter-Kriya-Yoga
10 minutter med meditasjon
eller bevisst tilstedeværelse er medisin for kropp og sjel. I mange år har meditasjonsfans sagt at praksisen holder dem friske. En studie, publisert i tidsskriftet Circulation: Cardiovascular Quality and Outcomes i november 2012, faktisk testet dette.I studien ble 201 personer med hjertesykdom bedt om å enten (a) ta en helseopplysning klasse for å fremme bedre kosthold og mosjon eller (b) ta en klasse på transcendental meditasjon. Forskerne fulgte opp med deltakerne for de neste fem årene, og fant at de som tok meditasjon klassen hadde en 48% reduksjon i sine samlede risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Det er en innledende studie, men en lovende en.
Les og hør mer om fire studier som viser hvordan meditasjon kan påvirke aktiviteten på hjerte, hjerne og kreativitet.
ACEM meditasjon
Den første doktoravhandlingen av Erik Ekker Solberg dokumenterer at metoden virker:1. Avspennende
3. Får kroppen til å arbeide lettere
4. Ledighet gir bedre resultater enn konsentrasjon
5. Reduserer antagelig forhøyet blodtrykk
6. Demper den negative effekten av stress på immunsystemet
7. Påvirker konsentrasjonen av hormonet melatonin i blodet
8. Behag er ingen god målestokk for effektiv meditasjon
Videre viser den at virkningene kommer dels mens man mediterer, dels etterpå, og dels som følge av meditasjonsvane over tid. Avspenningseffekten av meditasjon har ikke sammenheng med opplevelsen av behag under meditasjonen.
Les mer om forskningen til Solberg om effekten til ACEM meditasjon
Meditasjon endrer hjernen
Sara Lazar, PhD, en hjerneforsker ved psykiatrisk avdeling ved Massachusetts General Hospital og foredragsholder i psykologi ved Harvard Medical School, gir et foredrag om hennes forskningsresultater knyttet til meditasjonens effekter på hjernen i denne presentasjonen på You Tube. Vi har kort oppsummert hovedpunktene her.Vitenskapelig forskning har validert fordelene ved meditasjon, inkludert:
• Redusert nivå av stress• Reduserte symptomer assosiert med: depresjon, angstlidelser, smerte, søvnløshet
• Utvidet evne til å ta hensyn
• Økt livskvalitet
En av de viktigste funnene i hjernen er nevroplastisitet, som refererer til endringer i nervebaner og synapser som skyldes endringer i atferd, miljø og nevrale prosesser. Meditasjon har vist seg å lage endringer i hjernestrukturen.
I Dr. Lazar forskning, fant hun ut at mennesker som praktiserer meditasjon utvikler mer grå materie i visse områder av hjernen sammenlignet med en kontrollgruppe.
I en studie som så på forsiden av hjernen som er viktig for arbeidsminnet og for å ta utøvende beslutninger, ble 50-år gamle mediterende deltakere funnet å ha samme mengde hjernebark som 25-åringer, noe som tyder på at meditasjon kan hindre eller forsinke naturlig nedgang i hjernebarkens struktur som tilskrives aldring.
I et annen studie, gjennomgikk deltakere som ikke hadde tidligere meditasjonserfaring,et 8-ukers meditasjonsprogram. Etter 8 uker så man at noen områder av hjernen ble forandret:
Økning i grå materie:
• Den venstre hippocampus, som spiller en viktig rolle i læring og hukommelse og regulering av følelser. Det er vanligvis mindre grå materie i denne regionen hos mennesker som lider av depresjon og PTSD.
• Den temporo-parietal krysset, som er viktig for å kunne se ting i perspektiv, og å skille mellom seg selv og andre, og utvikling av empati og medfølelse.
Nedgang i grå materie:
• Amygdala, ansvarlig for behandlingen av hukommelse og emosjonelle reaksjoner og fight-or-flight respons. Endring i stressnivå korrelerer med endring i amygdala grå materie. Jo mer belastning reduseres, jo mindre blir amygdale.
Dette skjer med hjernen i meditasjon
Denne artikkelen er ikke referanse til en enkelt vitenskapelig undersøkelse, men er en lettfattelig oppsummering og forklaring på de mange prosessene som skjer i hjernen - og hvor det skjer - under meditasjon.
Les mer: https://www.psychologytoday.com/blog/use-your-mind-change-your-brain/201305/is-your-brain-meditation
